Meningene er mange, og det er ikke mange som ikke har hørt om periodisk faste de siste årene! Er det virkelig så fantastisk eller er bilde litt mer nyansert? Vi tar her for oss de viktigste fordelene og ulempene knyttet til Periodisk Faste.

Mange har erfaring med periodisk faste ved at de har hoppet over frokosten før, trives du med det så er det store sjanser for at du vil like periodisk fasting. Mange opplever også litt sultfølelsen i starten, men som etterhvert går over.

Hvem er periodisk faste for? Og hvem det ikke er for

Det er viktig å vite at periodisk faste ikke er for alle. Spesielt de under 18 år, har historie med spiseforstyrrelse, gravide/ammende og undervektige. Andre som f.eks. har diabetes er det ekstra viktig at snakker med lege hvis du ønsker å gjøre endringer i kostholdet ditt. Selv om flere har hevdet at periodisk faste kan hjelpe med å reversere diabetes så er det noe som i så fall en lege må hjelpe deg med.

Om du er helt frisk, full av energi og ellers føler deg bra så er det ikke noe poeng med periodisk faste. Om du har ett problem som periodisk faste kan hjelpe med så betyr ikke det automatisk at det kommer til å hjelpe for deg heller. Det har hjulpet mange, men det er viktig å være klar over at vi alle er forskjellige og det finnes ingen livsstilsendring som hjelper absolutt alle.

Forskjellige former for faste

Det er spesielt to former for periodisk faste som har blitt veldig kjent, 16:8 og 5:2 dietten. Men det er mange andre måter du kan implementere periodisk faste også. Det eneste kravet er at du må faste i minst 16 timer.

Husk også på at selv om noen markedsfører periodisk faste som vidunderdietter hvor du kan spise hva du vil så er det en sannhet med modifikasjoner. Om du uansett bare hadde spist dårlig mat, så er det bedre å faste og spise mindre av det. Men for å få best mulig resultater av fasting så burde du spise sunn og variert mat.

På mange måter er også periodisk faste at vi går tilbake til hva som var den naturlige måten å leve på for noen tiår siden. Hvor det å være sulten ikke var farlig, og at man alltid skulle ha god appetitt før måltidene. Går vi enda lengre tilbake i tid så hadde man ikke alltid tilgang til mat, og de klarte fortsatt å sanke inn mat mens de ikke hadde spist på lang tid.

Dette er de mest vanlige metodene:

16/8 Diett – Her faster du i 18 timer, og spiser i 8 timer. Veldig mange kutter ned antall timer de spiser etterhvert, spesielt hvis de føler at det gir ekstra positive effekter. At man spiser i 6 eller 4 timer er veldig vanlig, og noen bytter litt på hvor mange timer spisevindu de har ut ifra hva som passer best den dagen.

Les mer om betydningen til spisevindu ved periodisk faste her.

5:2 Diett – Poenget her er å begrense seg veldig i to dager, hvor du ikke kan spise mer enn 500 kcal per dag for kvinner 600 for menn. De 5 andre dagene i uken kan du spise «det du vil».

6:1 Diett – Her faster du en dag i uken, mange av de som 16:8 dietten ikke passer godt for velger denne metoden.

Du kan oppnå mange av de samme effektene med de forskjellige metodene. Det er viktigere at du finner en metode som faktisk passer bra for deg. En av grunnene til at mange klarer å fortsette med periodisk faste er nettopp det at du kan gjøre det veldig enkelt.

At man også kan oppnå samme resultat på flere forskjellige måter gjør at alle kan finne sin metode. Så lenge du spiser sunt og variert vil det faktisk også bli lettere å faste, for den sunne maten holder deg mett lengre.

Vektnedgang med Periodisk Faste

Det er mulig å gå ned i vekt med periodisk faste, veldig mange som starter med periodisk faste fortsetter også med det etter at de har gått ned i vekt fordi de opplever andre positive effekter.

Vektnedgang er jo som kjent ikke mer komplisert en å ligge i kaloriunderskudd. Mange syntes det kan være letter med periodisk faste, men å spise dårlig mat fordi du faster gjør ikke at den dårlige maten blir noe sunnere. Mange får et sunnere forhold til mat, og blir mer bevist på maten de spiser når de faster. Det har nok å gjøre med at du ikke trenger å lage så mange måltider, så de gjør mer ut av måltidene fordi de får bedre tid til å lage ordentlig mat.

Les mer om vektnedgang med periodisk faste her, og hva du kan drikke mens du faster her.

Insulinnivåer ved periodisk faste

Selv om det kan virke logisk at å spise ofte holder insulinnivået riktig så viser ikke forskning helt til det. En studie har vist at fasting hvor det blir fastet minst 16 timer hjelper kroppen å få tid til å reparere celler men også at insulinnivået synker.

Det er nettopp fordi det kan være med på å senke insulinnivået at flere hevder at det kan være med å redusere sjansene for å få diabetes.

Når du faster begynner du også å forbrenne fett, og ikke musklene først som det mange tror. Det går fint an å trene mens du faster, skal du bygge muskler må du ta litt ekstra hensyn. Les mer om løpetrening og periodisk faste her.

Om du er interessert i emnet så finnes det også forskning som typer på at periodisk faste kan hjelpe mot Alzheimer, kreft, hjerteproblemer og mye annet. Det er viktig å være klar over at det ikke er forsket nok på mye av dette, og at ny forskning etterhvert vil komme.

Leve lenger med Periodisk Faste

Det blir fort komplisert hvis du skal leve med periodisk faste uten å trives med det, det er derfor hvordan du har det i hverdagen som burde være årsaken til om du bruker periodisk faste eller ikke.

En studie på bananfluer viste at de levde lenger når de fikk periodisk faste, dette er selvsagt veldig interessant. Det som er enda viktigere for de aller fleste er å bli kvitt fysiske smerter eller at de er overvektige.

Selv om periodisk faste har noen effekter som isolert sett kan knyttes til det med å leve lenge så vil hvordan du lever ha mye å si. Fordelen med periodisk faste er at det kan gi mer energi og at man blir mer bevisst på sin egen helse. Når du bryter med de vanlige mønstrene dine så vil mange bli ekstra observante på effektene.