Periodisk faste er i utgangspunktet veldig enkelt, selv om noen også velger å gjøre det komplisert. Periodisk faste er når spising blir begrenset til noen timer om dagen for å oppnå at kroppen faster. Fordelene kan være vektnedgang, men også å unngå sykdommer. Generelt bedre helse og at du blir kvikkere er også effekter mange opplever.

De fleste dietter som blir så populære som periodisk faste, eller 16:8 dietten som mange bruker handler mest om vektnedgang. Her skiller periodisk faste seg ut, for den brukes for veldig mange formål enn kun vektnedgang. Mange mener også at den også egentlig ikke burde kalles diett engang. En diett handler mer om kosthold, mens periodisk faste og 16:8 dietten handler om hvilke timer om dagen du spiser.

Hva er periodisk faste

Periodisk faste er når spising (inntak av kcal) kun gjøres om noen timer om dagen for at kroppen faster. 16:8 dietten er bare en form for periodisk faste hvor spisevinduet begrenses til 8 timer. Mange velger også at de kun spiser 6 eller 4 timer om dagen også.

En annen veldig kjent metode for periodisk faste er 5:2 dietten, eller å faste i 24 timer to ganger i uken.

Innenfor disse metodene er det også mange andre tilpasninger som kan gjøres hvor du fortsatt åpner effekten av faste. Det er noen fordeler og ulemper med begge, men det viktigste er faktisk hva som passer best for deg. Har du en rolig start på dagen, og ikke er sulten før lunsj uansett? I så fall blir ikke 16:8 dietten noe vanskelig å gjennomføre.

Periodisk faste handler om å gi kroppen mulighet til å fordøye maten. Før i tiden hadde vi ikke konstant tilgang på ett velfylt kjøleskap. Det er mye dette faste handler om, nettopp at det er ganske naturlig å gå i perioder uten å hele tiden kunne småspise. Mange liker også mestringsfølelsen det gir når de opplever at de faktisk fint kan gå ganske lenge uten å spise. Det er heller ikke uvanlig å få ekstra energi ved fasting, men her er vi forskjellige og det kan kreve endel tilvenning.

Forskjellige metoder for periodisk faste

16:8 dietten – Dette er den absolutt mest populære formen for periodisk faste. Mange syntes den er ganske enkel å gjennomføre, og mange velger derfor å forskyve fasten enda mer noen dager også. Det kan være dager hvor man ikke trener om morgningen og forskyver første måltidet enda 2 timer. På denne måten blir det 18:6.

5:2 dietten – Dette er en mer tradisjonell diett, siden den har begrensninger i kcal inntak. I 5 dager kan man spise normalt. I to dager begrenses kcal inntaket til 500 kcal for kvinner, og 600 for menn. Det er litt variasjoner i kcal inntak, og om fastedagene skal være etterfølgende eller ikke.

24 timer/ døgnfaste – Dette er tradisjonell faste hvor det er 24 timer mellom måltidene. Mange syntes det er lettest ved å starte fasten etter middagen, for så å ikke spise igjen før middag til samme tidspunkt dagen etter. Vanligvis gjøres dette en til to ganger i uken.

Hvordan periodisk faste påvirker celler og hormoner

Når du ikke spiser kommer du etterhvert i fastende tilstand. Når det skjer starter cellene dine å reparere seg selv. Dette inkluderer også autofagi (selvspising) som er en prosess hvor cellen brytes ned og «spiser» deler av innholdet.

Insulinnivået reduseres, dette gjør igjen at det blir enklere å forbrenne fett. Les mer om det her!

Hva kan du spise og drikke når du faster

I utgangspunktet kan du spise hva som helst, så lenge du holder deg til spisevinduet. Men ingen burde spise hva som helst, uansett om de periodisk faster eller ikke. Ett sunt kosthold er viktig for alle.

Mange syntes det er enklere å spise sunnere med periodisk faste. Både fordi det blir mer fokus på måltidene siden det er færre av de. Men også for å unngå sultfølelsen. Spiser du sunn mat vil du være mett lengre, og derfor vil periodisk faste være enklere å gjennomføre over lengre tid.

Vektnedgang og periodisk faste

Vi er ikke så glade i å fokusere på vektnedgang med diett, for det handler om å forandre livsstilen. Uten en solid plan og livsstilsendring er heller ikke varig vektnedgang særlig realistisk.

Periodisk faste kan være ett godt «verktøy» for å starte med vektnedgang. Periodisk faste gjør i seg selv at du ikke får spist like ofte som de fleste ellers ville gjort. Det i seg selv gjør at mange automatisk går ned i vekt. Men, hvis du spiser hva som helst kan du også gå opp i vekt selv om du driver mer periodisk faste!

De fleste som faster får også ett mer bevist forhold til mat, og blir mer opptatt av sin egen helse. På grunn av dette kan periodisk faste være ett verktøy for vektnedgang, for det blir lettere å unngå dårlige vaner. Blir du vant til å ikke spise etter kl 20:00 så vil det også bli lettere å unngå de tomme kaloriene mange får i seg på kvelden. Les mer om periodisk faste og vektnedgang her!

Det går fint å trene mens du faster, og når du går ned i vekt er det også viktig å trene. Les spesielt om løping mens du faster her!

Fordeler med periodisk faste

Det er enormt mange fordeler som knyttes til periodisk faste. Vektnedgang er for mange en av de viktigste årsakene, men fordelene kan være mange flere enn det.

Flere studier viser at periodisk faste kan virke positivt for:

• Vektnedgang
• Insulinresistens
• Inflammasjon
• Hjerte
• Kreft
• Hjernen
• Aldring

Selv om det er store fordeler for mange med periodisk faste må du finne den metoden som fungerer for deg over tid. Grunnen til at 16:8 dietten f.eks. er så populær er fordi mange får mye ut av den. Både at de føler seg bra, men også at de får mer tid til å lage noen sunne måltider om dagen, istedenfor å lage mange måltider.

Når du kun lager ett par måltider om dagen blir det også enklere å spare masse penger på mat! Ikke at det nødvendigvis burde motivasjonen, men planlegging gjør at du kan gjøre bedre innkjøp av matvarer. Som både er sunne men også rimeligere.

Periodisk faste er ikke for alle

For det første, noen studier viser at fordelene kan være større for menn, og at det kan ha endel ulemper for noen kvinner.

Det er veldig vanlig i starten av periodisk faste å kunne føle seg sliten, og ikke så opplagt. Sultfølelse er også helt vanlig, og det er jo veldig naturlig at den kommer. For de fleste går dette raskt over. For de som er sunne og friske er det ingenting farlig med å ikke spise på en stund, vi kan faktisk gå i veldig lange perioder uten å spise i det hele tatt! Ikke at det er noe man burde gjøre. Angus Barbieri er den som har fastet lengst, og han gjorde det i hele 382 dager!

De som har medisinske tilstander burde alltid konsultere med en lege. Det gjelder spesielt for de som har diabetes type 1, eller historikk med spiseforstyrrelse. Gravide, de som ammer, barn og ungdommer under 18 år burde ikke faste, ifølge hopkinsmedicine.